Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da jeg var chef for Nationalteatret samlet jeg
sammen i august måned vårt klassiske reper*
toar. Det vi hadde spilt i de forskjellige seson*
ger. Ibsen, Bjørnson. Også Heiberg. Det blev til
enslags institusjon. Selv utlendinger søkte dissee
forestillinger. På grunn av det var det mig
mulig å reise til den kongelige opera i Stock*
holm, og der på seksten dager spille femten styk*
ker av Ibsen og Bjørnson og et av Heiberg.
tu
Mens vi prøvet på Sigurds første og annen
flukt hendte noget som for min egen person fikk
sin betydning. Gundersen og frue lærte meget
langsomt sine roller. Eller tildels aldri uten å
være avhengig av suffløren. Det forsinket hele
arbeidet. Underhånden hadde jeg før snakket
pent og lempelig til dem. Men her i Sigurd.
Nei. Slik kunde det ikke gå lenger. Om natten
lå jeg våken og kommanderte mig selv til å tale
til de to for åpent teppe. Da jeg gikk til teatret
hadde jeg mavepine av skrekk. Allerede min
far hadde i en protokoll beklaget sig over dem
— fordi de ikke lærte sine roller. Jeg satt på
scenen. Mange var i parkett. Ganske riktig.
Hansen begynte å få overtaket. «Hansen i kas*
sen» var en utmerket sufflør. Allerede i min
fars tid. Han kjente sitt folk og slynget teksten
i dem. Fyrte den av så det hørtes — av alle.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
