Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ser glimrende til å bli revisor i Stortinget — så
skal jeg virke enda mere for Deres teater.»
Selvfølgelig lo han da han sa det. Men han
mente det. Og jeg talte også om ham når det
passet. Jeg husker ikke om han fikk posten.
Men han stemte som jeg fant det riktig.
Dagen kom. Det store «enten eller». Jeg tør
si at hadde det gått galt dengang, så hadde det
hatt lange utsikter med å skaffe den norske
scenekunst en verdig bygning.
Det gamle teater lå utenfor den almindelige
ferdsel, så det tilfeldige publikum, som fra
gaten bestemmer sig for å gå inn og kjøpe bil*
letter til den eller den forestilling, ikke fantes.
Jeg tør trygt si at vi allesammen fra Bank*
plassen med spenning og angst så avgjørelsen i
møte. Gundersen telegraferte til mig fra Kristi*
ansand:
«Vi er hos dig med alle våre tanker og øn*
sker.»
Ja, d e t kan jeg nok si, at angsten hadde satt
knyttneven like inn i hjertekulen på mig, skjønt
de trøstet mig, Emil Stang og Konow og flere til.
«Åtti stemmer får De,» sa Stang.
La mig si det med engang. Ihlen var farlig
i debatten. Han la i vei med full kraft. Han
svang sig op til den påstand at tomten var en
bunnløs myr. Og en ny teaterulykke vilde vi
opleve: at hele bygningen en vakker
kveld gikk tilbunns.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
