Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Jeg skal snakke med Schrøder» —
«Er det nødvendig,» sa han iltert.
«Ja,» sa jeg. Kort og bestemt.
Han reiste sig. Så lo han.
«Du synes vel det er en underlig måte å be
om noe på?»
Han gav mig sitt hyggeligste ansikt.
«Takk, Bjørn.»
Jeg fikk hånden, og han gikk.
Fru Heibergs væren ved det gamle teater var
av kort varighet. Hennes nerver slo klikk. Et
helt år var hun sykmeldt. Jeg hadde det be»
stemte inntrykk at hennes talent var meget stort.
Men hun klarte — hverken sjelelig eller fysisk —
å nå helt op dit hun hadde kunnet utfolde sig
uten hemninger til å bli til mere enn det vi op»
levde med henne.
«Götz von Berlichingen». For oss en vid»
underlig opgave. Musikk av Holter. Det beste
og vakreste fra hans hånd. Utstyr fra Sve»
rige. Slikt vi ikke kunde skaffe det. Fru Gun»
dersen som Adelheid. Gundersen som Götz.
Alle krefter i ilden. Alle begeistret for arbeide
for rollene. En tretten fjorten ganger gikk det.
Sikkert var den rette ånd i den forestillingen. En
gammel tysk Christianiaborger omfavnet mig
på åpen gate:
«Selv hos oss i Tyskland hadde forestillingen
vakt begeistring.»
Hvad kunde det nytte?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
