Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
engang i Paris at Oselios røst var omtrent den
skjønneste, den merkeligste hun hadde hatt å ar*
beide med. Kassen var gal — av glede. Aldri
hadde den slukt større beløp. Klausen påstod man
hadde hørt den danse springdans om natten i den
tomme billettkontor. Tilværelsen lor personalet
i de dagene ved teatret var en eneste befriende
glede — innsvøpt i de deiligste toner. Og Hen*
num! Og de i orkestret! Jeg skal si de gav
henne en fanfare. — Hennum sa med tårer i
øinene:
«Herregud, å få stå ved pulten og dirigere
disse kveldene. Jeg sover ikke hele natta. Har
ikke tid. Hører bare den deilige stemmen. Jeg
ligger og er gla d.»
Jeg tenker ofte på disse våre orkestermusikere.
De fleste har i årevis slitt timevis hver dag for
å nå frem. De fleste går toneskalaen op mot
ærgjerrige høider — så synker de navnløse ned
i orkesterdypet. Megen idealisme og feilslagne
håp følger med. Og enda banker hjertene for
den kunst de elsker.
•
Ja — så går mine tanker til Johannes Bruns
dødsseng. Et par dager før han døde satt jeg
hos ham. Presten hadde vært der. Johannes lå
med alt som var det fineste i hans sinn. «Hjer*
tet er geniet i din kunst.» Og smilte med det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
