Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dengang sa folk:
«Det er dobbelt kjært å se henne — når vi
samtidig tenker på moren i rollen.»
Folk elsker å vite om alle gode tings oprin*
nelse. Og din oprinnelse, Johanne, den geniale
— gikk igjen i dig. Din Nora forlater sitt hjem.
Og vi vet at hun vil finne sitt eget jeg på ny
grunn. Jeg føler det som om d i n Nora engang
vil kjempe for kvinnens frigjørelse. Kjempe mot
mannfolkenes overgrep. Socialt og intimt. Jeg
er tilbøielig til å tro at hun blir gift med et annet
mannfolk som er så hel og forståelsesfull — at
han tåler en sterk umiddelbar levende person*
lighet ved sin side.
Så vil jeg gå langt, langt fremover i tiden —
fra da til nu og minnes den siste lerkefuglen
som flagret så vidunderlig inn på norsk scene.
I Nationalteatret. En annen Nora — som ikke
maktet å ta det ufattelige. Hjelpeløs satt hun der.
Bare med den demrende forståelse at hun
måtte ut av denne tilværelsen. Hvordan
det så vilde gå. For henne. For barnene. Det
var som om hun fløi — ut i natten med knek*
ket vinge. Stor kunst det med. Da jeg så henne
tenkte jeg også på dig. Josef Kainz sa engang
til mig:
«Har en genial dikter skrevet en rolle, er den
så rik at den ernærer oss alle. Hver kan ta s i n
åndelige del av den.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
