Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gulltransporten - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Over hele Gudbrandsdalen var det en folkereisning
mot tvskerne, gutter på 15 år og syttiåringer hadde
bundet nasjonalfargene om armen og drømte om
makeløse skudd mot bombeflyene som drønnet over oss.
Allikevel var det med en sann smerte jeg så på alle
ansiktene i det toget som tok oss nedover; de hadde
ikke villet denne krigen, de hadde ikke det fjerneste
ansvaret for den; fåmælte brakte de med seg en
atmosfære av dalens liv: vennlige ord til mennesker eller
til hesten i stallens gode, luktende mørke. Hvor
bunnsjofel og foraktelig var ikke den raseløse statsmannen
nede i Berlin som skrikende ville tvinge sin vilje inn
på disse milde, verdige mennene og som med sine
mekaniske dødsfiksheter aldri kunne begripe dem, bare
drepe dem. Vi ble en slags soldater på fem minutter.
Ingen spurte oss etter navn eller matrikkelnummer
(sånt ble ikke skrevet opp så lenge krigen varte), vi
fikk springe inn i depotene og ta hva vi kunne bruke,
geværer og noen uniformsplagg, og i fykende fart
var vi underveis til gårdene hvor vi skulle holde til denne
natten. Meste morgen var det alarm, fallskjermstropper
var rapportert nordpå, vi hoppet på bilene og fikk
beskjed om å lade mens vi suste bortover bygdeveiene,
Flere på bilen hadde ikke tatt i gevær på tyve år og
det hadde unektelig en slags spenning å kjenne
bøsseløppene danse rundt tinningene på en i de krappe
svingene, mens ladningsgrep ble foretatt undrende og i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
