Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1814—1942
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
funns ofte så fora let ede verdier har vist seg i sin renhet
og kraft. Jeg tenker på lærerne.
Hvor gripende er ikke den scenen da lærerne leser
opp for sine store og små elever at de lover dem ikke
å lære dem noe som strider mot samvittigheten. Og de
går i fengsd for det, de mis han dl es og dør føren 11 de
vil bryLe det løfte de har gitt til barna, og elevene
står langs jernbanene, hvor fangetransporten skal gå og
hilser dem med: «Ja. vi elsker,» For en skole det en
gang må bl i i Norge! For et landl
Forleden dag hedret president Roosevelt det norske
folk ved å gi sin utsending hos vår regjering i London
ambassadørs rang, noe som ellers bare brukes til
stormakter, Han mot iver te denne æresbevisningen med
Norges kamp hjemme og ute, og da han snakket om
våre landsmenn hjemme brukte han et uttrykk som
bare Roosevelt kunne ha brukt, fordi ban som ingen
annen statsmann jeg kjenner har hjertets geni: Han
snakket om de norske «menns, kvinners, ja endog
barnas kamp».
Har noensinne før i historien et land blitt hilset
som stormakt på grunn av sine barn? Hvor skjønt det
er, hvor skinnende av håp. Jeg har ikke noe
inderligere ønske for denne 17, mai, enn at vi må berge all
finhet og storhet som denne krigen har ska.pl, over
i freden.
Det er cn del som snakker otn alle de utmerkede
I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
