Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vakt på Island
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det var ikke bare et selvforsvar mot smerten, selv
om det første Canada-kullet hadde lovt hverandre da de
ble fer dige flygere, at de ville ikke sørge når en av
flokken gikk vest, men heller ta seg noen staute drinkcr.
Det var ikke bare det robuste, praktiske kravet om
at livet måtte gå sin gang, og at godt humør, men ikke
sorg, er den gagnlige følelsen på en tolv timers slitsom
Catalina-tur.
Det var heller ikke det at den s tab i les te
forutsetningen for sorg ikke var der: følelsen av at noen er
borte, men jeg ble Igjen, I cn krig vet ikke soldater,
og aller minst flygerne når g ren sen mellom å savne
eller bl i savnet skal viskes tit.
Det var* tror jeg, en dyp trofasthet mot de døde,
i denne tilsynelatende lettlivci heten. De levende visste
hva de andre hadde villet, i denne krigen. Det var
kamp, ingenting annet enn kamp, ikke vemod. Når
freden kommer, kan cn krig måles i falne Lamerater.
Inntil da skal krigen måles i falne fiender. I den sikre,
ukuelige, muntre viljen til å gjøre jobben ferdig, var
det de døde hadde sin plass.
En lørdag ved oppstillingen var det en mLunchøytid
for de ni sistc falne på to ni immer. Sjefen sa noen ord
og kommanderte; «Luene av.» Det var alt, det var nok.
I tiden framover var jeg med Catalinaene på deres
sweep til havs. Oppgaven kunne gjekle to ver dens hav.
Atlanteren eller Ishavet. Vi gikk opp i mørke og kom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
