Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Viggo Hansteen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sommeren sank. Over snefjell står stjernenes hvite ild.
Du har brutt opp og gått fra oss; for du hører andre til;
—- ikke fordi millioner fra grube og hav og havn
har reist som en blodig fane ditt og Rolf Wickstrøms navn,
men fordi du er sammen med noen bleke menn,
som, mere enn vi, har rett til å kalle hverandre for venn.
De kommer fra fly i flammer, fra øde stormveltet hav,
og møtes på stranden av landsmenn fra fengslenes massegrav.
Mange er pinte av krigen — av sult og sår-verk og frost,
men bitrest de våbenløse som falt på en ukjent post.
De er de menneske-pinte. Bødlene så deres sjel,
landet omkring som de kom fra, og rev dem langsomt ihjel.
De gikk på så mange veier frem til celle og død;
fra rike evner, og enkle; fra trygge hjem og fra nød.
Fisker, jurist og lærer, arbeidsmann og agent,
og han, som sluttet mot muren sin barndom: en ung student.
De kunne blitt i sin hverdag. De måtte gå. De var kalt..
Og alle brakte en gave; den samme. For det var alt.
De døde for menneskets storhet. De visste da slutten kom
at håbet, det grenseløse, var det de var enige om.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
