Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GAMLE NORSKE KIRKER
sigende fordi Kirken ikke kunde taale dets Vegt. Taarnløs staar nu
Kirken i sin formentlige Urskikkelse. Ribbet er den tillike for det
meste av sin „papistiske Øienslyst". I Tidens Løp er det blit
bortført fra Trondenes og fordelt paa Senjens Kirker. Ogsaa i
Privat-huser har endel av de gamle Klenodier fundet Anvendelse. Endnu i
Midten av forrige Aarhundrede gjorde et Par Brudstykker av
Altertavlene Tjeneste som Dører i et Matskap i Bodø!
Trondenes Kirke er en Langkirke med 4 Alen tykke Murer. Koret
er av samme Form som Skibet, og staar i Forbindelse med et
Sakristi, hvor der bak en Jerndør med mange sterke Laaser fandtes et
hemmelig Skap til Forvaring av Kirkens Skatter. Kirken hviler paa
en huggen Stensokkel. Taket er sterkt høinet og spids. Vinduene,
hvis Rammer dannes av hugne Stener, er spidsbuede. Ogsaa
Portalene er av huggen Sten. Kirken saavel som den ældgamle
Kirkegaard, indhegnes av en forfalden Stenmur, som i sin Tid har været
forsynt med Taarner, der formentlig i Vikingetiden har gjort Tjeneste
som Vagttaarner. Endnu findes der Spor av to av dem.
Kirkens Opførelsestid kjendes ikke med Sikkerhet, men antas at
falde mellem 1200 og 1240. I den katolske Tid laa Trondenes under
Domkirken i Trondhjem, og Domkapitlets Decanus var dets
Sogneprest. Selv tiltraadte denne aldrig Kaldet, men lot det betjene av en
anden Prest, hvorimot han nød de rikelige Indtægter av det
vidtstrakte Jordegods, som dengang tillaa det. Den Decanus, som har
efterlatt sig de varigste Spor i Kirken, er Svein Eriksøn. Paa en av
de tolv „Kannikestole", som like til det 19de Aarhundrede stod i
Koret, var der en Indskrift, som oplyste, at han i 1465 hadde latt den
gjøre ved Petter Botolfsøn. Paa „Bispestolen" var ogsaa hans Vaaben
utskaaret. Likeledes bar det forlængst borttagne Pulpitur over
Kor-døren det samme Vaaben. Herav kan ses, at Svein Eriksøn maa ha
været en for Trondenes Kirke meget interessert Prælat.
Ved den Tid hadde Kirken en vakker og med et kronet Skjold
prydet utskaaret Eketræsstol med to Sæter for Kongen og
Dronningen. Den siste Decanus var Torbern Olsen. Under ham kom
Reformationen, og Trondenes Kirke blev da lagt til Bispestolen i
Trondhjem, et Forhold, som vedvarte like til 1731, da Trondenes blev
et frit Kald.
Trondenes Prestegjeld var i hine Dager meget stort og anset.
Det var likesom forlenet med en høiere Glans. I en gammel
Beskrivelse heter det: „Dette Prestegjeld haver Bispen i Trondhjem til sin
Underholdning, og holder 7 eller 8 Capelianer i det ene Gjeld, og
maa efter gammel vedtagen Skik residere og holde Huus paa Tron-
144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>