Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
klarte det, hun manøvrerte sig frem med sin voldsomme
livsvilje; til slutt fant hun den riktige, Robins.
Hennes glupske umettelighet var nå presset inn i disse
fire værelsene, det utenfor talte ikke, her skulde alt skje.
Regelmessighet virket aldeles uutholdelig på henne; men
hennes minste kunst var å fremtrylle hendelser. Hun
flådde huden av dem som bodde der, rev nervene deres
op, det lød rop i gangen, Anfisa gråt, luften dirret av
elektrisitet, hun elsket det, uhyggen knitret som en
silkekjole rundt henne.
Så forbløffet hun dem plutselig med godhet, de lot
våbnene synke, hennes solskinn tok dem med storm,
atter en hendelse.
Men utro var hun aldri. Hun visste at dét,
forbausende nok, var det eneste som kunde drive Robins til å
ta en hurtig beslutning og ugjenkallelig flytte på hotell.
Hun gjøs ved tanken.
Robins elsket Grafira, han hadde aldri sett hennes
make. _
Hans kone Milly var bra nok, storartet mot barna,
men noe eventyr var hun ikke. Deres ekteskap var jevnt
lykkelig, som ekteskapene var det i rekkehusene i
Gol-ders Green. Han var alt det hun ventet av ham, stø,
hensynsfull. Da han blev sendt til Moskva for sitt firma,
blev hun tilbake i London. Hver måned hevet hun tredve
pund i banken, hun syntes livet gikk sin vante gang.
Selvsagt savnet hun ham undertiden, mest når hun en råkald
kveld krøp ned i sengen til varmedunken og spente
lårene om den glohete, spente gummien; de hadde alltid
hatt det så hyggelig.
Grafira hadde gitt Robins et nytt liv. Han hadde som
elsker vært det samme han var som ingeniør, en rolig,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
