Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
andre med navn og farsnavn og bød rundt svart brød.
Ofte måtte de spille sjakk, Donald og Ann sammen mot
brettets eier. De blev alltid slått; det hendte at deres
motspillere bekymret overtok også deres brikker, og
spilte mot sig selv, i stadig stigende ophisselse om
utfallet.
Lokomotivet sprengte frem gjennem mørket. Med en
brennende tvistdott signaliserte føreren til perrongenes
grønne gnister som han overmodig jog forbi. Begeistret
over å beherske teknikken buet han kroppen sin ut mot
den stormende natten, huiet tilbake og slo lens.
En svak lampe lyste søvnig under kupétaket. Ann la
sig inn mot sin manns skulder: jeg vil ligge i min grop.
Snart sov hun. Han satt i en ytterst ubehagelig, men
lykkelig stilling. Han kjente silkehåret hennes mot
kinnet. Han døset og våknet igjen med små mellemrum.
Han skimtet ansiktet hennes. Det var noe magert og
spent over det, av fin dirrende sensualitet. Han så på
øret hennes, fullkomment skjønt i sin form, tett presset
inn til hodet. Et kranium har ikke ører, tenkte han
plutselig. I en følelse av takknemlighet stirret han på
dette klare, yndefulle mønster av brusk og hud, som
førte inn i hjernen.
— Ann, du må våkne. Jeg elsker dig.
Lys våken var hun hos ham.
Hjemme igjen i Moskva smalt Donald ned et
kjempe-telegram. Ann gikk omkring og hjalp ham, svøpt i hvit
badekåpe, rødflekket over skuldrene hvor hun hadde
tørket munnen; han så de lange fine rasebenene hennes
stukket ned i lilla høihælte sko. Donald skrev som en
rasende og kjørte til censuren.
Det var godt å få ordentlig mat igjen. De hadde en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
