Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mater oversteg hennes dristigste drømmer. Hun var full
av ærefrykt og beundring overfor Joe som hadde bragt
henne så høit til værs at hun bedrog ham både med
grever og baroner. Undertiden tok ærgjerrigheten makten
over henne, hvorfor skulde ikke hun gifte sig inn i en
adelig slekt og ta konkurransen op med den lysende
gruppen av amerikanske unge millionærpiker, som i
fortvilelse over samleiets demokratiske enkelhet (faktisk
det samme for Gud og hvermann) prøvde å gjøre det
eksklusivt ved en takket krone på serken?
Joe gikk velvillig omkring, ute av stand til å la sig
imponere. Efter middagen satt han i skinnstol, kalte
ambassadørene ved fornavn og klappet dem faderlig på
knærne.
I det siste hadde de vært ute hver dag. Det var
hendt noe virkelig gledelig innenfor korpset. En ung
japansk diplomat hadde en aften på en restaurant blitt
så henrevet av en russerinne at han stakk en gaffel
gjen-nem brystet hennes. Det blev skandale, og neste morgen
skjøt han sig som ekte samurai. Ved begravelsen var
det diplomatiske korps til stede, og de japanskkyndige
av dem hadde sitt store utbytte av et telegram som den
japanske ambassadøren leste op fra selve mikadoen,
rettet til den dødes ånd: Han kunde hvile trygt, det
skulde bli hevnet. Selv de forsiktigste sendemenn glemte
dieten og drakk fem sorter vin av ophisselse.
— Hvorfor kom ikke dere, utbrøt Rhea klagende til
Ann, halve Moskva var hos tyskerne. Det var virkelig
meget morsomt.
— Så leit vi ikke var der, sa Ann. Men grunnen var
enkel nok.
Rhea så spørrende på henne.
— Vi var ikke budne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
