- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
59

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

måte; til hans smerte og raseri svarte de ikke igjen;
med slike folk var det faktisk umulig å få i gang noe
åndsliv. Lagerhielm tilbragte nå uker av gangen,
innestengt i sin leilighet, med vodkaflaskene henslengt rundt
sengen.

Til tider fattet han håp, han fant dem bent frem
gripende, disse troverdige guttene og jentene fra landet
som seigt prøvde å innhente et århundre av teknisk
kultur. Han blusset da opp i en slags tennerskjærende
hjertelighet.

Det verste Lagerhielm visste, var svensker. Hvad
ondt hadde han gjort siden han var blitt født i dette
folk, hvor respektabiliteten ruget som en lammelse og
hvor alle genier hadde bare én mulighet for å
und-komme, nemlig å bli vanvittige? Den eneste slektning
som Lagerhielm hadde en slags godhet for var en onkel
som hadde vært herredshøvding og excellens, men endte
sine dager i en hotellseng, som han nektet å forlate,
endog for å gjøre det fornødne, mens han vettskremte
betjeningen med de mest liderlige tdser, som hevn for
sitt pinefullt anstendige liv.

Det hendte imidlertid at Lagerhielm så en svenske i
sitt hjem i Moskva, men det var utelukkende fordi Posse
var så delikat til å kjekle med. Posse var kommunist.
Han tilhørte en svensk adelsslekt og opholdt livet her
borte ved å selge sine aneportretter i Stockholm.

Han hadde en bred okseskikkelse med et tungt, strengt
ansikt under grissent smørgult hår. Lagerhielm mente
at dette karakterfulle uttrykket kom av en urokkelig,
lidenskapelig arbeidsskyhet, munnen var sammenbitt av
rosende dovenskap, kinnene hadde dype furer av lathet.
Det var ikke lett å la være å gjøre noe, men ved Gud,
Posse holdt ut.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free