Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Det kan man trygt si.
— Dere må være en eiendommelig familie, sa hun.
— Hvordan det?
— Som bare er villige til å være o/re for politikk.
Dette er ikke fair, tenkte Ashley. Han følte det som
noe uutholdelig at han var berøvet sitt eget sprog. Alle
nyanser gikk tapt; på en besynderlig, oprørende måte
var han blitt ti år yngre. Aldri hadde han slik som nå
merket hvordan sprøget er en del av personligheten.
Bestod hele hans utvikling de siste ti årene i at han
kunde uttrykke enkle ting på en mer komplisert måte?
Han var ikke Leonid Antonovitsj lenger, og heller ikke
Leonard Ashley. Hvem var han? Han vilde tilbake til
sig selv, til sin gode trygge verden, hvor ingenting var
enkelt; men sproget brast under ham som isen under
hendene for en time siden.
Ljoba Dimitrovna smilte sitt varme milde smil til
ham, mens hun skjenket te i koppen hans; det var som
hun vilde si: sånn er Kira. Hennes mann så litt
desorientert ut. .
Den utrettelige Kira fortsatte:
— Hvad synes De om Gitler?
Den russiske eiendommelighet å erstatte bokstavet
h med g, virket alltid humoristisk på Ashley, og han
vilde gjerne gi et muntert svar, men det fremmede
snevre sproget tvang ham istedenfor til å si:
— Ham liker jeg ikke.
— Kharasjå! Godt! utbrøt Kolja, glad over at
samtalen tok en helt forståelig vending.
Kira Dimitrovna var ennå ikke tilfreds:
— På hvilket grunnlag misliker De ham? spurte hun.
— For eksempel hans behandling av jødene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
