Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vending, men faktisk hadde jeg følelsen av at vi prøvde
på å vinne krigen.
— Kjære Ashley, det vilde alle. For noen onde
tanker du har. Men mange av våre forretningsfolk hadde
en blendende teori om hvorledes dette skulde gjøres. De
vilde tappe fienden for gull. Av all makt arbeidet de pa
Tysklands økonomiske sammenbrudd, idet man forsynte
det med råstoffer til krigsindustrien, som ganske riktig
måtte betales for. Det er ikke dårlig. Vi satte Tyskland
i stand til å produsere granater (efter dette prinsipp
jo flere, jo bedre) og når eksplosjonene dag og natt smalt
i våre skyttergraver, kunde finansgeniene utbryte
triumferende og med opriktig fedrelandssinn: her kan det
ikke fins noen tvil, vi må ha tappet tyskerne ganske
eftertrykkelig for gull. Og man må si at efter våre
dødslister å dømme har de sine ord i behold.
Redfern satt og så eftertenksom inn i kaminen, og
Ashley var glad over at denne litt uhyggelige samtalen
var over.
Men plutselig vendte Redfern sig mot ham, med sitt
muntre rovdyrsmil.
I det samme visste Ashley at nå kom dét som han
ikke kjente og helst vilde undgå. Han så overbærende
på den andre: kan vi ikke snakke om litt morsommere,
litt viktigere ting? Han vilde forme det i ord, men
Redfern lot sig ikke stanse. Senere undret Ashley sig om
Redfern hadde visst at hans fortelling vilde ramme dén
han snakket med. Det vilde ikke ligne ham, han likte
å sønderrive på en litt annen måte, men hvad kjente
han til Redfern.
— En liten detalj fra forretningslivet under krigen
er så nydelig, sa Redfern med varme, at du bør kjenne
den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
