- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
124

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De fleste av skogeierne var håpløst forgjeldet;
bankene lot dem få sitte på gårdene som voktere av sine
verdier. Villere, uforsonligere sloss disse opsynsmenn,
maskert som kapitalister, fordi de ikke engang forsvarte
eiendom, men bare en illusjon; de visste, at verget de
ikke bankens interesser til full tilfredshet, vilde skredet
ta dem, deres slekt bli sopt vekk fra sin klasse og ende
nede blandt dem som arbeidet og undertiden sultet.

Knut Olsen så klart at disse godmodige eller brutale
mennene som kanskje blev hatet av en hel bygd, bare var
maktesløse og fortvilte vesener. Bankene bestemte; det
betydde igjen den innenlandske og utenlandske kapital,
en verdensomspennende sammenheng som rystet
samfun-dene med konjunktursvingninger og feberaktige kriser.
Den eneste mulige løsningen var å bryte ned denne
makten i land efter land. De fikk begynne skånselsløst i
sitt eget. De fleste av hans kamerater innenfor
arbeiderbevegelsen anså ikke dette som praktisk politikk.
Lønnskampene i skogene fortsatte.

Efter en ny langvarig konflikt, som hadde endt med
noen jammerlige ører i tillegg, følte han mest trang til
å le, og ikke noen glad latter. Det hadde vært slike
dramatiske måneder: Åndeløse budbringere hadde gått
fra hus til hus for å melde at nå kom statspolitiet; i lyse
vårnetter hadde arbeiderne hastet gjennem skogene, hvor
tiuren spilte i solrenningen, for å falle over
streikebryterne; de hadde stormet deres tømmerkoier og drevet
dem vekk fra elven, efterpå hadde de sittet triumferende
sammen, fast bestemt på å slåss videre, de hadde holdt
motet oppe hos sine kvinner og barn som var blitt magre
i ansiktet, og alt var bare narrestreker. Det var en kamp
som så mektig ut med endeløse skoger og fosser og
be-væbnede menn. I virkeligheten foregikk den mellem de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free