- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
182

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

pende troppeavdelinger, en kjempemessig, utstoppet,
gloret helgenskikkelse som danset på sin egen kirketuft.

Storartet var Leninmausoleets røde marmorkube, hvor
partiets ledende menn stod. Under føttene deres la
Lenin, hvis verk de førte videre, med sitt voksansikt.
Leonard var blitt varm om hjertet da han sa Stalin,
skjult av polit-byrået, sette sig på balustraden bak, ta
frem snadden og begynne å røke i ensomhet. Litt efter
sluttet Maxim Gorki sig til ham, med sitt rynkete, kloke
tartaransikt under en broket kalott. De lo sammen.
Endelig en grav!

Noen grønne jagere lekte oppe i himmelen. Kolja
førte en av dem. En metallsplint styrtet ned og blev til
en maskin som med drønnende motor strøk lavt over
plassen og hvislet op igjen som en rakett.

Sprengende en usynlig demning veltet menneskehavet
sig syngende og ropende innover plassen, en million på
marsj gjennem eftermiddagstimene, men hver og én et
individ, fordi Kira var blandt dem. Alt dette var godt.
Det var forbimarsjen av hæren som hadde fylt ham med
en slags angstfull eftertanke; grågrønne maskinaktige
kolonner med stålhjelm og opplantet bajonett blev
drevet over plassen som på et vandrebånd og forsvant for
å gi pl ass til nye. Stridsvognene fulgte dem, brakende
og klaprende mot den gule snebare jorden; over dem
larmet eskadrer av tunge sorte bombefly; jord og
himmel knastes av krigsmaskiner.

Leonard vilde helst tenke sig kommunismen som en
idé, en høi sannhet og rettferdighet; våbnene hadde han
skjøvet unda. Nå var han nødt til å se i øinene at idéen
vilde bli verget, og at disse tanks og bombefly skulde
være ham kjære; de var gode; tordnende velgjørere.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0184.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free