Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harboe fikk ikke riktig sitt gode humør igjen. Det
gikk tungt med erstatningskravet, og han var opriktig
talt ikke vant til å sitte og vente. Ute på
kulelagerfabrik-ken som han beså sammen med Nana, hendte det også
noe som, hvor latterlig det var, ikke egentlig moret ham.
Det var bare så tåpelig at de var kjørt dit ut, men
guidene på hotellet gav dem ikke fred. Fabrikken var
det ikke noe å si på, selv om han måtte le av de engelske
damene som gikk ekstatisk omkring, de hadde aldri sett
på maken. Han kunde ikke la være å spørre dem om de
noensinne hadde vært inne i en fabrikk i England. Det
viste sig at det hadde de selvfølgelig ikke.
Harboe kom i snakk med en ung fabrikkjente, bondsk,
svær med store bryster under overallen; på det ene var
festet en rød fallskjerm av emalje. De andre kalte henne
Tamara. Hun kunde lite grand tysk. Han eksaminerte
henne om arbeidstid og lønninger, hun svarte greit, til
gjengjeld spurte hun hvad han var.
— Skibsreder.
Hun så forbauset på ham. Imponert, tenkte Harboe
— Hvor mange skib har De?
— Tolv, svarte han.
— Og hvor mange arbeidere?
— Å, en fem hundre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
