Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Du vet, sa Svend Aage, at når noen føler som du,
sender vi dem tilbake. Men vi kan ikke nå. Hver mann
teller.
Gutten ved siden av ham skrek op: — Jeg kan ikke!
— Vi er kommet hit ned for å verge dette folket, sa
dansken eftertenksomt; vi kom som soldater. Har noe
menneske på jorden kunnet vise oss en annen måte?
— Men først nå har jeg skjønt, sa gutten og stirret
fremfor sig i skyttergravsveggen, at det er galt å drepe.
Det er ondt. Gjør med mig hvad dere vil. Jeg gjør det
ikke mer.
— Vi andre må gjøre det. Er du bedre enn oss? Du
har vært med oss i seks måneder. Tenk efter om du vil
være bedre enn oss.
Svend Aage gikk. Da fascistene neste gang stormet
på, hadde de første av dem tredve meter fra
skyttergraven. Skrikende stod hollenderen og kastet
håndgranater. Efterpå satt han stille for sig selv.
Om natten kom et kompani av karabineros til
forsterkning. Sammen skulde de angripe neste morgen
kl. 8, efter en halv times artilleriforberedelse. Samtidig
vilde et tredje kompani, ført av en svenske, storme
fjelltoppen til høire.
Det var stille kald himmel med stjerner som hvite
is-splinter. Mennene la sig inn til hverandre og prøvde å
holde varmen. De lå under ullteppet med den som de
hadde mest fortrolighet til; det hjalp å snakke. Ikke for
å få tiden til å gå, men for å fortelle om ting de holdt
av. Om koner, kjærester, barn, foreldre, om gater og
marker og skoger. De prøvde å flytte alt dette over til
en annen og bringe det i sikkerhet, hvis de selv skulde dø.
Når en av dem falt og kameratene sa: — Vi skal hevne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
