- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
275

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

knast av luftbomber og klare sig ganske bra. Men han
kunde alltid vende tilbake til en slags sikkerhet. Noen
timer av fare var for en journalist et samtaleemne i
hotellværelsene på «Florida» i Madrid, «Victoria» i
Valencia, «Ritz» i Barcelona. Soldatene blev tilbake.

Han hadde lært å kjenne mennene fra de
internasjonale brigader. De fleste av dem var forkastet av
sam-fundet, mange var arbeidsløse, andre var politiske
emigranter, igjen andre skulde i fengsel hvis de noen gang
kom tilbake til sine land, fordi de kjempet her. Disse
utstøtte hadde tatt på sig å forsvare et folks
menneskeverd. Denne tiden, tenkte Donald, hadde en evne til
ubarmhjertig å avsløre sannheten. Søkelyset gikk forbi
de respektable og velmenende og stanset ved disse
mennene: godheten fantes her. Det gikk måneder mellem
hver gang han traff brigadene; stadig blev de kastet inn
hvor fascistene gikk hårdest på; få kjente ansikter var
tilbake nar han kom. En del traff han på sykehusene;
til emigrasjonens eller arbeidsløshetens kår hadde de
føid krøplingens, og de angret ikke.

De hadde ofte ydmyget ham. Ute i skyttergravene
efter mange døgns kamper kunde selv menn som han
kjente, ja var venner med, se på ham med useende,
tomme øine; den som kunde gå tilbake til sikkerheten
var en inntrenger; det var et sluttet selskap her ute,
dødens. I hvilestilling kunde de gjøre ham glad ved å
si at de likte det han skrev. Når de kom opom
hotell-værelset hans i Barcelona, sa de gjerne at de torde faen
ikke holde til i en by som blev bombardert hver natt, de
lengtet tilbake til fronten hvor de kunde få sove. Det
var blitt en besettelse for Donald ikke å bli distansert
for ubarmhjertig av dem; deres eneste måte til å
und-komme fra krigen var å dø eller lemlestes; hans måte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free