Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
y
Hele det første året i fengslet nektet Ivan Borisovitsj
Lebedeff alt. På statsadvokatens kontor i
Ljobianka-bygningen blev han gang på gang konfrontert med
mennesker som tilstod at de på hans opdrag hadde sabotert
og myrdet på landsbygden eller forhandlet med
fascistiske agenter. Lebedeff satt og hørte på dem med et
trett avventende uttrykk; når de var ferdige trakk han
på skuldrene og vendte sig vantro mot statsadvokaten:
de er jo gale! eller han kunde se spotsk på ham: de lyver
og De må best vite hvorfor, Pavel Alexeivitsj.
Han kjente statsadvokaten personlig. Det var en yngre
svær mann med rødblondt hår og skarpe blå øine bak
brillene. Han tilhørte den nye generasjonen. Flere
ganger hadde han og Lebedeff under de tidligere
prosessene med forferdelse drøftet de anklagedes kyniske
forbrytelser. Til slutt mistet statsadvokaten tålmodigheten.
— De flykter fra sannheten, Ivan Borisovitsj, sa han,
som djevelen fra røkelse. Vi har bevisene mot Dem, men
det er maktpåliggende at De skal bekjenne. De kan
gå tilhake til cellen.
Lebedeff visste nå at planen var at han skulde
figurere i en stor offentlig prosess. Først når en fange hadde
bekjent fikk han optre i en rettssak. Han hadde selv
vært til stede ved flere i de siste årene, det pleide å være
20 — Grieg: III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
