Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Hvad sier De, utbrøt Andersen interessert — jeg
leser da faktisk årsopgjørene på børssiden, og jeg trodde
at forlagsvirksomhet ved siden av rustningsindustrien
var blandt de beste papirene vi har.
— Vi tjener på de døde dikterne, svarte forleggeren
alvorlig, så var det Deres annet punkt. De snakker om
å knekke mine diktere, med min vilje skal det aldri skje.
Han reiste sig og stemmen dirret. — Det er noe som
vi nettop i denne tiden skal verne om, herr Andersen,
og det er det frie ord.
— La oss gå halvt om halvt med Fauske, foreslo
Andersen. *
— Her viker jeg ikke en tomme, svarte forleggeren
nesten med tårer i øinene, for er det noe jeg akter
og ærer —
Andersen lyttet med den distré halvåpne munnen
som var hans sikreste kjennetegn på konsentrasjon.
— Jeg er kjøper! ropte han plutselig, skaff mig så
mange aksjer jeg kan få. For denne forretningen tror
jeg på.
Om aftenen nedskrev Andersen følgende
betraktninger: «Ånd er en betydningsløs ting. Først når tanker
er fullkomment anerkjente og altså uskadelige, vil de bli
distribuert i nevneverdig grad.»
Dette var den siste aforismen som Andersen innførte
i sin lille sorte bok.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
