Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gravs dybde og bredde. Avisen bragte navn, adresse og
billeder av stolte smilende familier som stod i sitt
jord-hull, og roste dem for deres raske initiativ. Nana så
på Leonard med de gråblå øinene som var kalde og
smale.
— Hvis vi blir angrepet, skal vi ikke forsvare oss?
— Nei.
Hun stirret forskende på ham, og han fortsatte:
— Noen må begynne.
— Hvorfor vi?
— Fordi én generasjon må bryte ut av den stupide
cirkelen av krigsavlende kriger, og vi er formodentlig
såpass civiliserte at vi får ta dette arbeidet på oss.
— Og Dick?
— Ja, hvad med ham?
— Skal han drepes mens du står og ingenting gjør?
— Hvorfor skal Dick absolutt drepes?
— De slipper bomber ned.
— Kjære Nana. Her bor vi i et hus langt ute på
landet og gjør ingen mennesker vondt. Hvorfor i all verden
skulde noen bombefly utvelge sig barneværelset til Dick?
— Er det derfor vi bor her ute?
— Hvad mener du?
— Hvis vi var fattige, bodde vi kanskje i en bakgård
midt i London; og da kunde de i hvert fall drepe Dick.
Ikke sant.
Leonard følte han blev rød.
— Jeg tror krig vil undgåes om man tenkte litt
mindre på drepte små barn, sa han, og litt mer på barn som
lekte og var lykkelige.
Om natten da Nana lå som vanlig søvnløs til
klokken tre-fire, visste hun at hun hadde hatt rett, når hun
mente å gjennemskue Leonards kjærlighet til sønnen.
21 — Grieg: III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
