- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
367

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

værelset, uvirkelige landskaper bak vindusglasset. En
bølge skyllet op over gruset. Bilen kom tilbake. Nana
sprang ut.

I sin forpinthet syntes han at det vilde hjelpe om han
kunde overvinne Nanas stille stedighet overfor det som
optok ham selv. Lidenskapen i hans arbeid (og det kunde
kanskje være lidenskap i annet enn å dø) blev
latterliggjort ved den barnlige konvensjonelle fantasiløsheten
som omgav ham. Et hjem var også en manns innsats.
Meget kunde bli bedre om han kunde få revet Nana op,
så hun forstod. Han gjorde et forsøk.

Nede i landsbyen var det et slags verksted hvor
krøplinger fra siste verdenskrig arbeidet. Efter at de en
kortere tid like efter fredsslutningen var blitt fremvist som
helter i London, var de blitt fjernet, da moderne
stor-byer setter sin ære i ikke å ha avfall av noe slag på
gatene. Leonard traff dem undertiden når han gikk
innom vertshuset «The Golden Boar», og de satte pris
på at han rev i øl på dem. Flere av dem så uhyggelige
ut, særlig en som ikke hadde hake; en opsvulmet rull
av leppe og kjøtt lå inn mot strupehodet; hvor øinene
skulde ha vært var to smale røde sår. Den mest
dekorerte av dem manglet begge hendene; ved festlige
anledninger hadde han kunstige armer, og han virket
såpass distingvert at han var utmerket presentabel ved
krøplingeparaden i London på Armistice Day; engang
hadde prinsen av Wales varmt trykket hans voksfingrer.
Dette fortalte de andre Leonard, selv nevnte han det
aldri; det var som han satt for sig selv med varme, grå
øine og gjemte noe dyrebart.

Hvad de egentlig mente om krigen fikk Leonard aldri
vite; men han var også utenfor deres liv, han kjøpte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free