Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - NORDAHL GRIEG OG «VEIEN FREM» AV ODD HØLAAS
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
strøm av svartkledde mennesker. Det var fremmed og
knugende, men han lot seg ikke stanse av et bilde. Han
overvant det, gled inn i det russiske miljøet som på en
besynderlig måte passet ham. I russernes rommelighet
var det en sans for noe vesentlig. Han beveget seg ut
og inn mellom kunstnere og forfattere til alle
tidspunkter, miljøet var fullstendig konvensjonsløst, men
alltid ytende eller mottagende. Mange av dem som har
kjent og fått merke Nordahl Griegs usedvanlig friske,
glitrende opposisjonslyst har forundret seg over hans
uavkortede sympati og lojalitet overfor mange av de
ting i Russland som skulle være vesensfremmede for
ham, men en ting er sikkert, han var dypt grepet av
den groende velviljen og tilliten til det gode i
menneskene som han fant mer direkte uttrykt i russisk
samfunnsliv, og det svarte til et av de dypeste behov
i ham selv. Som norsk dikter hadde han krympet seg
under den tradisjonelle forestilling om at forleggeren
sto Gud nærmest. I Russland opplevde han at det var
dikteren. Det hendte at denne tilværelsen ble avbrutt
av besøk fra norske skuespillere og forfattere, han
syntes at det var et karnevalsopptog av fordommer og
inngrodde vane forestillinger de førte med seg. De brakte
bud fra en verden som allerede lå langt bak ham.
Den lange tiden i Moskva hadde demmet opp en
voldsom virksomhetstrang i ham, og den ble så meget
sterkere som han etter hvert følte at det ble bruk for
ham. Nazismens vekst, jødeforfølgelsene og de mange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
