Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - [Lederartikkel februar 1936]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
oprustning (og derfor kalles det bestående), har nektet
å føre livet og kulturen videre. Vi må gi våre evner
og vår styrke til et nytt samfund, fredens og
socialismens.
Det er nye krav som stilles til alle oss, hvis liv er å
arbeide med ånd: vi må kunne kjempe og tro.
Norsk åndsliv har lenge sviktet disse to opgavene.
Den ubevisste frykten for virkeligheten har altfor ofte
skapt en kvasi-radikal maskerade, hvor individets
psykologiske og seksuelle anfektelser er blitt utnevnt til
høieste «dristighet». Disse «uredde» folkene liker å
tro at deres libido er menneskehetens ytterste
skyttergravslinje. De kan komme til å opleve at fascismens
bomber vil rive underlivet op på dem. Så kan de hvile
salige, under hver sin orkidé.
Der er andre som ikke har kraft til å se gjennem
giftdampene fra et døende samfund; deres sluttresultat
er den absolutte skepsis, og ikke sjelden er de stolt over
det. For en mangel på sann vitalitet i denne tvilen på
at menneskeverdigheten kan kjempe og seire! La oss
ha det klart at mangel på vitalitet er en synd som vil
bli straffet med døden i denne store og forferdelige
tiden som verden nu går i møte.
Vi vil i dette tidsskrift prøve å være med i arbeidet
for å vekke menneskenes fantasi og erkjennelse av vår
tids kamp. Vi vil holde valget frem for dem — mellem
den fascistiske tilintetgjørelse av all kultur og
frigjørelsen av alle krefter i det klasseløse samfund.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
