Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ham naturlig å overføre vekst-prinsippet på samfundet;
men idéen, målet, hyldet han også ved denne
anledningen: «Kommunismen er en skjønn lære, i pakt med
den første primitive kristendom, en lære hvis prinsipp
var å gjennemføre likheten for alle, og som bygger på
meget av det som er de høieste idéer —»
Nansen, den store humanist, hadde vanskelig for å
forsone sig med terroren, selv om han så den var
uund-gåelig ved en slik veldig folkeomveltning. Han måtte
nøie sig med å forstå.
Quisling gikk langt videre. Han stanset ikke ved en
sympatisk innstilling. Han så på situasjonen i kraft av
sitt yrke; ikke som humanist, men som militær. Han
hadde iakttatt et blodig opgjør mellem de reaksjonære
og revolusjonære; han så at kampen for og mot
kommunismen var et maktspørsmål. I Russland hadde
revolusjonen seiret; i Italia var den nettop i disse årene slått
ned.
Ved sin tilbakekomst til Norge opsøkte Quisling
fremtredende norske arbeiderledere for å drøfte situasjonen
med dem. Man må huske at dette var i de hvite garders
tid, da bevæbnede borgerlige vern var av brennende
aktualitet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
