Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og dypt under en gold, elendig småbyverden som han
skildrer ennu en gang, fornemmer man en spinkel,
klagende tone, en hjemlengsel efter den verden som er
Hamsun, efter den jordens glede som fikk jorden til å
elske ham.
Ingen europeisk dikter har idag mer åpent enn
Hamsun bekjent sig til reaksjonen. Hans navn, mektig av et
livsverk, brukes idag som en svøpe mot frie mennesker
under fascismens diktatur.
Det er ikke bare en urett Hamsun gjør mot sig selv,
det er også en urettmessighet. Det er verdier i ham selv
som han kanskje er blitt fremmed for.
Fremmed! kan Hamsun utbryte forarget — nevn mig
den mann som har mer konsekvens, en mer ubrutt linje
i sine meninger!
Det er riktig. Men konsekvensen har aldri vært det
betydelige hos Hamsun, tvert imot, han kom seirende inn
i litteraturen, overdådig av inkonsekvens, av umotiverte
vandringer, myldrende av krattskog og stridende liv.
Hamsuns meninger forklares tydelig av hans ytre liv.
Han er vokset op i fattige kår, gnistrende av
merkelige evner. Foran ham lå Macks hus, hvitt i
midnatt-solen. Det var aldeles overveldende, det blev drømmen
og målestokken. Gikk det an å komme så langt?
Hans egen makeløse skjebne, hans rus av hegavelse
blev hans livsanskuelse. Han var en utvalgt, svimlende
skilt fra massen. I sine bøker gjør han sig ofte til en
landstryker, en Intet på jorden, men nettop da
stjerne-fjernere enn noensinne fra sin oprinnelse. Han kan
kalle sig ydmyk, men bare overfor rummet og døden,
6 — Veien frem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
