Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VEIEN FREM
NOVEMBER 1936 REDIGERT AV NORDAHL GRIEG 1. ÅRGANG NR. 8
Den novembereftermiddagen da avisene bragte
nyheten om at Ossietzky hadde fått Nobelprisen var en
lykkelig dag. Det var skjedd noe vakkert og edelmodig,
det var som et tindrende lys flommet gjennem den
gustengrå skodden. Det var en manifestasjon av
rettferdighet som fra vårt folk gikk utover jorden; en
rolig stemme som fengslet hadde prøvd å kvele, fikk
igjen tale til en verden som er sinnssyk av angst og
hat. En ukuelig tro var blitt bekreftet, i en tid full
av tvil.
Ved siden av Nobelkomitéens meddelelse i avisen
stod truslene fra Tyskland.
Det var som om dette presset utenfra, så fremmed
og fiendtlig, skapte i oss en dyp samhørighet; andre stod
imot oss, men vi var av samme folk. For det er
op-levelsen av menneskelighet, som gir oss den sterke,
glade følelsen av fedreland.
Neste morgen leste vi de «nasjonale» avisene. De følte
bare solidaritet med en liten del av Norge, hare med
noen få kvadratmeter av norsk jord: Drammensveien 74,
den tyske legasjon.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
