Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Storartet var nylig hans bekjennelse om at Hambros
oversettelse av «Det kan ikke hende her», var en nytelse
å lese; der er nemlig ført sannhetsbevis for at den er
fullkommen gyselig; men Halvorsen er ikke forgjeves
ansatt i herr Hambros blad, og han vek ingenlunde
tilbake.
Til neste jul kan vi derfor vente oss en ny roman
fra det underbevisste sjelelivet, muligvis i kamuflert
spøkefull form, en ny mann under buskene; og de dertil
skikkede avisene vil glede sig over tankevekkende kunst,
uten enhver tendens.
Disse to, Halvorsen og Stillof, tordner beredvillig løs
mot social kunst; selvfølgelig gjør de sin virkning.
Allikevel kan de ikke på noen måte måle sig med sine
bergenske kolleger. Jeg var for et par år siden en vår
i Bergen og fulgte de bergenske reaksjonære avisene
på nært hold. Det var en kanonade mot Den Nationale
Scene dag ut og dag inn, en storm uten ophør.
Hans Jacob Nielsen hadde ikke holdt ut mer enn
noen måneder, hvis ikke arbeiderbevegelsens aviser med
talent og kraft hadde forsvart den radikale delen av
repertoaret.
Er det noe tilsvarende forsvar fra samme kant her i
Oslo? Svaret må bli nei. De reaksjonære avisenes
på-gangsvilje blir ikke opveid av et kjempende socialistisk
syn på kunsten. Ansvaret for dette har
arbeiderbevegelsens ledende teaterkritiker, Hans Heiberg.
III
Heibergs holdning til teatret skal her belyses ved et
eksempel.
Tidlig i høst opførte Nationaltheatret «Familien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
