- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
113

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Og inne i boken, på hedersplassen, skriver han om
sin nye erkjennelse: «Jeg tviler på om det finnes noe
annet land idag — selv om det er Hitlers Tyskland —
hvor menneskeånden er mindre fri, mer kuet, mer
terrorisert, mer trellhunden.»

Han må tilstå at først efter denne reisen kan han
«vurdere den uvurderlige åndsfriheten som vi ennu har
i Frankrike og som vi undertiden misbruker.»

Nu ved hjemkomsten har altså André Gide fått
anledning til å offentliggjøre sitt angrep på arbeiderstaten.
Det er ikke til å tro: midt i et kapitalistisk land! Kan
en socialist overhodet tenke sig en større rummelighet?

*



Når det gjelder å gi en forklaring på dette splintrende
omslaget, kan man ikke si at Gide anstrenger sig særlig;
til hans undskyldning må anføres at boken er skrevet
i åndeløs hast, på få uker, han har simpelthen ikke hatt
tid. Men man får det inntrykk at en episode i Kaukasus
har spilt en avgjørende rolle for ham. Da han passerte
Stalins hjemsted der nede, stanset han ved posthuset
for å sende et hyldesttelegram til mannen på Kreml.
Han skrev da: «På gjennemreise i Gori har jeg en
hjertelig trang til å sende Dem en hilsen fra vår herlige
ferd . . .» Men Gides russiske reisefølge syntes ikke
«Dem» var tilstrekkelig, de foreslo å sette «Dem,
proletariatets fører» og lignende. Gide føide dem, men efterpå
er han full av tristhet og bitterhet over deres nesegruse
servilitet, han følte den grufulle avgrunnen mellem
føreren og folket.

Nu, til reisefølgets undskyldning må nevnes at de i
ukevis hadde hørt Gide holde taler, full av gråt og
begeistring, om Sovjetstaten og dens ledere; de har for-

8 — Veien frem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0113.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free