Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
befinner oss i en periode av den største spenning, i en
førkrigstid periode ...»
Det mest betydningsfulle avsnittet av Radeks tale er
der hvor han vender sig mot statsadvokaten. Hvilke
beviser foreligger i denne prosess? Kjensgjerningene
bygger på to menneskers utsagn — mitt vidnesbyrd om
at jeg har fått fra Trotski direktiver og brever (som jeg
dessverre har brent), og utsagnet fra Pjatakov som har
talt med Trotski. Alle de andre tiltaltes vidnesbyrd
bygger på våre. Hvis De har å gjøre med rene
kriminal-forbrytere og spioner — på hvad kan De da basere
Deres overbevisning om at vi har sagt sannhet, den
urystelige sannhet?»
Så følger Radeks lidenskapelige appell: Tro mig!
«Det er først og sist nødvendig å vise hele verden det
som Lenin — med beven er det jeg nevner hans navn
fra denne benk — har kalt krigens hemmelighet, i
retningslinjene for den delegasjon som reiste til Haag. Et
stykke av denne hemmelighet var i hendene på den unge
serbiske nasjonalist Gavrilo Princip, som visste å dø i
festningen uten å røpe den. Han var serbisk nasjonalist
og følte at han hadde rett til å kjempe for denne
hemmelighet, at han verget den serbiske nasjonale bevegelse.
Jeg kan ikke skjule denne hemmelighet og ta den med
mig i graven. Selv om jeg ikke kan optre som angrende
kommunist efter hvad jeg har tilstått, så berettiger dog
mine femogtredve år i arbeiderbevegelsen — tross de
feil og forbrytelser jeg endte med — mig til å kreve
at dere skal tro mig på ett punkt: at de folkemasser som
jeg sluttet mig til, betyr noe for mig. Og hvis jeg hadde
skjult denne sannhet og tatt den med mig ned fra
scenen — som Kamenev, som Sinovjev, som Mratskovski,
så hadde jeg i min dødsstund hørt forbannelser fra alle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
