- Project Runeberg -  Gymnadenia /
125

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

125
det saa saa svalt ut. Han laa paa en snip av Lucys
hvite kjoleskjørt, saa nær hende saa han kjendte, det
tynde, stive tøiet var brændende hett av solsteken,
Og fra indunder dette tørre, hete tyll anget varmen
av hendes legeme, en mildere fugtig hete, som jord
aande. Medett løftet han sig litt op paa armen —
saa kastet han sig indover hende og boret sit hode
ned i det brændende hvite brus av tøi under pikens
bryst.
Hun gjorde en voldsom bevægelse —. Paul saa op,
saa hendes ansigt likesom fortrukket av den ytterste
rædsel — saa i han slåp. Hun tomlet op paa knæ,
reiste sig, snublende i skjørtets kapper og stod der
med sit blonde håar i flurr om det bleke, livrædde
ansigt.
«Men Lucy da» — ogsaa Paul reiste sig, grep
efter hendes haand, da hun vilde flygte. «Men Lucy
da — hvad er det — var det saa skrækkelig da?»
«Jeg trodde ikke, De var slik —» hvisket hun.
«Hvordan slik?» — han var kommet til at skjælve
selv, av ophidselse og fordi hendes rædsel smittet ham
med en følelse av noget skjæbnesvangert. Han saa
våndet som glittret bakom glittrende seljebusker ned
under bakken, den hete blaa himmel over grantoppene
— og denne store hvite piken som stod og var saa
rædd for ham, saa hun skalv —.
«At jeg er forelsket i Dem — har De ikke skjønt
det før?»
«Jeg vet ikke —> han møtte hendes jammerfulde,
blaableke blik. «Sommetider — men saa tænkte jeg,
nei De mente vist ikke noget slikt allikevel —.» Hun
brast i graat. «Ja gid, det var jo dumt av mig,
men —. Jeg syntes det var saa — hyggelig —at
være sammen med Dem, saa jeg forsøkte at tro —
nei De tænkte nok ikke paa sa a n t — De var jo al
drig andet end — snil mot mig —.»
«Men kjære Lucy — at De tar det slik ! — Synes
De det er saa forferdelig at jeg er gla i Dem da?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:27:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free