- Project Runeberg -  Gymnadenia /
142

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142
«Aa Paul,» hun rystet paa hodet. «Det var nok
ikke andet end som jeg hadde tænkt, det — jeg har
nok ikke noget at gjøre, jeg, i din familie —.»
«Si nu ikke slikt da — » han stanset og kysset
hende, «fordi om det første møtet var mislykket —.»
De stod i skyggen indunder det rare lille fjeldet,
det rundet sig hvitt av det tynde snedækket, med pju
sket tornekrat mot taaken som endda rødmet av lys,
men svakere nu end da de kom opover.
Paul kysset hendes kolde ansigt.
«Ikke tænk for meget paa det. Igrunden saa gjør
jo alle mennesker slik — flaaser om hverandre, naar
en ikke er tilstede. Du vet hvad det heter: lureren
hører aldrig noget godt om sig selv. Endda det var
altsaa ikke med vilje vi kom til at lure — et uheld —.»
Hun svarte ikke. Og Paul sa, saa muntert som
han kunde:
«Men jeg synes vi skal gjøre det offentlig til
jul du!»
Pludselig tok hun i, heftig:
«Ja det skal være visst at folk er fæle til at snakke
om hverandre bak ryggen dems — aa de var gru
somme hjemme slik; det er ikke for det —. Men
de var da ikke sa a n likevel, vittige og spydige —
jeg synes fine folk er meget værre jeg —.»
«Saa, saa, Lucy. Desuten, hun er jo da bare min
stedmor — hun er snil paa mange maater. Men min
mor er helt anderledes. Vent nu til du har truffet
hende. — Ute hos min mor, der er det ikke det mind
ste likt saan som det er hos Erik og Lillian —.> Han
hørte det selv i det samme han hadde sagt det, og
hjertet snørte sig sammen i hans bryst : Erik og Lillian
— men han skjønte, det kunde det ikke nytte at tale
med hende om. Saa sa han bare:
«Du synes du er ensom du, Lucy, og det vet jeg
jo du er. Men paa en maate saa har nu ikke jeg
andre end dig heller. Saa vi faar nok holde sam
men —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:27:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free