- Project Runeberg -  Gymnadenia /
176

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176
Paul stod med ryggen til hende og saa ut av
vinduet. Julie kora borttil. En rødgul vintersol stod
inde i frosttaaken, la en stripe kobberglans over is
sørpen i bugten; fabrikkerne og kaierne omkring stod
fint og vakkert mot den sotgraa sne og våndet.
«Ja vakkert er her,» sa moren. «There is beauty
in everything if only you have got eyes to see it.»
Paul jepte ørlite gran. Det var en engelskmand
som moren hadde truffet en sommerferie paa Vest
landet; han hadde sagt det i anledning et lokomotiv,
og Paul hadde hørt moren citere det før.
«Men jeg skal ialfald forære dig gardiner,» fort
satte hun. «Hvilken farve vil du helst ha?»
«Noget saant — rustrødt, tak,» sa Paul uten be
tænkning.
«Ja det vil bli pent — til de graa væggene her
mde. Kan de ikke bli anderledes, eller er det bare det
at de ikke er blit vasket ordentlig efter Aasers flyttet?»
«Joda, jeg har hat kone i hele gaar til at vaske.»
«Nei ser du, Paulinus,» tok Julie op traaden igjen,
«jeg tror da jeg tør si om mig selv, jeg er da ikke
saa værst sneversynt eller fordomsfuld. Men jeg blir
unegtelig en del forarget over noget saant som dette
med Marthe Hellman het hun vist. Fordi jeg vet
hvad det kostet dem som gik foran, av kampe, og
mod til at trodse latterliggjørelse, og offre av person
lig livslykke — før de fik erobret retten for de unge
pikerne til samme utdannelse som sine bødre. Og saa
gaar hun bort og begaar en bommert midt opi sine
universitetsstudier. »
Paul kunde ikke for at han kom til at smile litt
spotsk.
«Og saa hun som er saa lite pen! ]eg husker hende
godt, det var hende som var med ham ute hos os
Sankthansaften iforfjor og danset —.»
«Jaja. I virkeligheten saa har det jo været hende
han brød sig om for alvor — hele tiden. Helt siden
de gik hos den samme guvernanten og læste —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:27:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free