- Project Runeberg -  Gymnadenia /
180

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

180
rødmet av glæde. «Det er jo saa nydelig altsammen
saa —.»
Paul sat i sofakroken hos sin mor, røkte, læste litt,
snakket litt med Julie. Han var lykkelig, disse aftnerne
— og under dirret en vag ængstelse for at noget skulde
gli unda hans hænder.
Lucy hadde brodert et vægteppe til ham, vand
liljer paa enslags graablaat uldstof. Han syntes det var
rørende — siden hans lojalitet forbød ham at kalde
det rædselsfuldt om saa bare i sine hemmeligste tanker.
Han spikret det op over løibænken som figurerte som
sofa inde paa det store rummet; moren hadde sendt
md til ham Tuas seng og endel møbler til — datteren
kom jo ikke til at bo hjemme mere. Det var blit
ganske hyggelig oppe i Munkedamsveien nu.
Et par bokreoler hadde han ogsaa faat. En kveld
da Lucy var oppe hos ham og han holdt paa at ordne
i hylderne, fik hun tak i et bind av Asbjørnsen og
Moe. Saan kom Paul til at opdage hun kjendte slet
ikke eventyr — bare noget om en hane og en høne
husket hun hun hadde læst i læseboken da hun var
liten og gik paa skolen.
Paul satte sig til at læse høit for hende — og nu
hændte det, at hun blev aldeles utav sig av henryk
kelse, hun lo og hun graat — det var virkelig som at
læse eventyr for et barn. Det rørte ham uendelig —
denne store lyse piken, den lidenskapelig givende elsker
inde som hadde fundet sit rette hjemsted her i hans
favn, efter hun var blit dradd gjennem saa stygge
vanskjæbner — hun rødmet og hun sat og holdt pusten,
naar han læste om Askeladden og de bergtatte kongs
døttrene.
Saa la han bort boken, gik bort og stod bøiet over
hende bakom hendes stol:
«Kom saa leker vi at vi er rømt fra Risen som
ikke hadde no hjerte paa sig — vi kryper md og
gjemmer os mdi der —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:27:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0184.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free