- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
297

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mysterier (1892) - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

297

Men skal vi ikke ta os et stille bæger? Jeg skal si Dem jeg
er litt glad iaften, det har hændt mig noget lykkelig. Vet De,
jeg er endelig med megen anstrængelse kommet i besiddelse av
et stykke møbel som ingen samler i landet har maken til, det
er jeg sikker på; det er denne stolen her. Se på den! Forstår
De Dem på en perle, en aldeles enestående hollænder? Jeg
sælger den ikke for en formue, ved Gud om jeg gjør! Og i den
anledning vilde jeg så gjærne drikke et glas med Dem hvis
De ikke har noget imot det. Må jeg ringe? Ikke? Men de
plakater kan De jo slå op imorgen .... Nei jeg kan slet ikke
glemme mit store held idag! De vet kanske ikke at jeg er
samler efter fattig leilighet og at jeg opholder mig her også
for å snuse op sjældenheter! Jeg har kanske heller ikke fortalt
Dem om mine kubjælder? Nei men Herregud, så har De jo
ikke noget begrep om hvad jeg er for en mand. Naturligvis er
jeg agronom, men jeg har jo også mine interesser ved siden
av. Jo jeg har til dato to hundrede og syv og seksti kubjælder.
Det er ti år siden jeg begynte å bringe dem sammen og nu
har jeg Gudskelov en samling av høi rang. Og denne stol her,
vet De hvorledes jeg fik kloen i den? Tilfældighet, svineheld!
Jeg går på gaten en dag, jeg passerer et lite hus nede ved
kaien, og av gammel vane kikker jeg litt på sned ind gjen-
nem vinduet idet jeg går forbi. Så holder jeg med en gang
inde, jeg får øie på stolen og ser straks hvad den er værd.
Jeg banker på og går ind i huset, en aldrende, hvithåret dame
tar imot mig .... ja hvad var det nu hun hette? Nå det kan
også være det samme, De kjender hende kanske ikke allikevel;
frøken Gude var det visst. Martha Gude eller slikt noget ....
Vel, hun vægrer sig ved å bli av med stolen, men så længe
lirker jeg jo at jeg får et bestemt løfte på den, og idag henter
jeg den så til mig. Men det bedste av alt er at jeg har fåt den
for intet, hun gav mig den gratis. Ja jeg slængte jo et par kroner
på bordet for at hun ikke skulde ha noget å angre; men stolen
er værd hundreder. Dette ber jeg Dem om å beholde for Dem
selv; man vil jo nødig få et dårlig ord på sig. Jeg har heller
intet å bebreide mig. Den frøken forstod sig ikke på handelen
og jeg som var fagmand og kjøper hadde ingen forpligtelse på
mig til å se på hendes fordel. Ikke sandt, man skal dog ikke
være dum, man skal passe sit snit, det er kampen for tilværel-
sen .... Men kan De så avslå å drikke et glas vin når De hører
hvorledes det hænger sammen?

Minutten holdt på at han måtte avsted.

Det er kjedelig, fortsætter Nagel. Jeg hadde glædet mig til

å få en passiar med Dem. De er det eneste mandfolk på stedet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:54:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0301.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free