- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
306

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mysterier (1892) - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

306

Dem for snart sagt hvad det skal være. Det er godt mulig at
jeg er uretfærdig mot Dem nu, og for en gangs skyld må vel
også jeg ha lov til å gjøre Dem ondt. Jeg er så træt av alle
Deres hentydninger og planer ....

Han sa intet, han dreiet sagte sit glas rundt på bordet. Men
da hun igjen sa at hun ikke trodde ham svarte han bare:

Nei det fortjener jeg.

Ja, fortsatte hun, og jeg tror Dem også overmåte lite. Jeg
har endog hat mistanke til Deres aksler, at Deres store aksler
kunde være bomuld. Jeg tilstår åpent at jeg for litt siden var
inde i det værelse dér og undersøkte på Deres frak om De ikke
brukte utstoppede aksler. Og skjønt jeg fik uret og det ikke
var noget galt med akslerne er jeg allikevel mistænksom, det
kan jeg ikke hjælpe. De kunde for eksempel sikkert bruke
et hvilketsomhelst middel for å gjøre Dem et par tommer
høiere end De er, eftersom De ikke er videre høi. Jeg tror sik-
kert De kunde gjøre det hvis det fandtes et slikt middel. Du
gode Gud, må man ikke også få mistillit til Dem! Hvem er
De i grunden? Og hvorfor er De kommet hit til byen? De går
jo ikke engang under Deres eget navn, De heter jo egentlig
Simonsen, ret og slet Simonsen! Det har jeg hørt fra hotellet.
De skal ha hat besøk av en dame som kjendte Dem og som
ropte Simonsen til Dem før De kunde forhindre det. Gud, hvor
det er latterlig og dårlig det også! Man fortæller i byen at De
også har Deres løier med å gi smågutter cigarer å røke og
at De begår den ene skandale efter den andre på gaten. De
skal således ha spurt en tjenestepike som De traf på torvet
en dag, ja spurt hende i flere menneskers påhør om noget.
Men trods alt dette finder De det ganske i sin orden å gjøre
mig erklæringer og stille Dem frem for mig gang efter gang
og .... Det er dette som piner mig så usigelig at De tør våge
det ....

Hun holdt inde. Flere trækninger om munden forrådte
hendes bevægelse, hvert ord hun talte var hæftig og inderlig,
hun mente hvad hun sa og la ikke fingrene imellem. Det blev
en liten pause, så svarte han:

Ja De har ret, jeg har voldt Dem megen plage .... Det er
klart at når man dag efter dag en måned igjennem passer
en op, mærker sig alle hans ord og alt hvad han foretar sig
så finder man noget galt å hake sig fast i. Litt uret kan man
også begå mot en, men det gjør ikke meget, det tilstår jeg.
Byen her er ikke stor, jeg falder noget i øinene, man snubler
i mig, alle går med et øie på hver finger når jeg er i sigte;
det kan ikke undgås. Og jeg er jo ikke som jeg burde være.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:54:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0310.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free