- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
348

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mysterier (1892) - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

348

for ham og ser ham op i ansigtet .... Men hvorfor hadde det
ikke lyktes for ham å dø ærlig og redelig inat? Han sørget over
det endnu; han hadde lagt sig til hvile fuld av behag over å
være kommet til enden, en mild glæde hadde gjennemtrængt
ham, like til han lukket øinene og begyndte å sove. Nu var
Dagny ståt op, kanske var hun allerede gåt ut, og han hadde
ikke kunnet glæde hende på nogen slags måte. Hvor han følte
sig forsmædelig bedraget! Minutten hadde føiet en ny godhet
til de mange andre hans hjærte var fyldt av, han hadde gjort
ham en tjeneste, hadde frelst hans liv — akkurat den samme
tjeneste som han selv engang hadde gjort en fremmed,
en ulykkelig mand, som ikke vilde komme iland i Hamburg.
Det var ved den leilighet han fortjente sin redningsmedalje,
hehe, fortjente sin redningsmedalje! Jo man frelser mennesker,
man betænker sig ikke på å gjøre gode gjærninger iblandt, man
går resolut hen og frelser folk fra døden!

Han snikte sig formelig flau for sig selv op på sit værelse
i hotellet og satte sig ned. Det var rent og hyggelig derinde,
vinduerne var pusset og det var også hængt nystrøkne gardiner
op. På bordet stod en buket markblomster i vand. Han hadde
aldrig før hat blomster derinde, denne overraskelse hensatte
ham i en forundret glæde og fik ham til å gni sig i hænderne.
For et træf just på en slik dag! For et elskværdig påfund av
en stakkars hotelpike! Et godt menneske, den Sara! Jo det var
virkelig en henrivende morgen. Endog alle disse ansigter nede
på torvet så glade ut; gipseren sat ved sit bord og røkte vel-
behagelig av sin kridtpipe skjønt han ikke solgte for en øre.
Kanske var det ikke så galt allikevel at de vilde planer fra
inat var strandet! Han tænkte med gru på den rædsel han
hadde gjennemlevet da han for omkring efter vand, han rystet
endnu når han tænkte på det, og sittende på sin trygge stol
i dette venlige, lyse værelse som solen skinnet ind i hadde han
i denne stund en deilig følelse av å være frelst fra alt ondt.
Men til syvende og sist var det endnu et godt og ufeilbarlig
middel tilbake som han ikke hadde forsøkt! Det kunde mis-
lykkes en smule første gang, man døde ikke, man reiste sig
igjen; men så var det nu for eksempel en liten sikker seksløper
som man kunde få 1 den første den bedste våbenhandel når-
somhelst det behøvdes. Gjæmt var ikke glemt ....

Sara banket på. Hun hadde hørt at han var kommet og vilde
gi besked om at frokosten var færdig. Han ropte hende tilbake
da hun vilde gå og spurte om blomsterne var fra hende.

Jo de var fra hende, det var ingenting å takke for.

Han tok hende allikevel i hånden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:54:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0352.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free