Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gr
han steg frem. Ragna gik imellem og spurte: Hvad du er ment
på? — Nu gjorde skipperen den feil at han begyndte å bli over-
legen og sa ringeaktende: Lat ham stå der og slå sig for brystet!
Dermed vilde han ta Ragna i armen og gå med hende. Det før-
ste støt som nu ramte ham la ham bakover i bregnerne i en
krøl, Edevart måtte ha hjulpet til med benene, med å spænde
kråkefot, en kunst han kunde fra skoledagene. Ragna skrek op,
men stanset brat, hun ble optat av skipperens utseende, det var
merkelig forandret. Han hadde hele kvelden igjennem danset
med hatten på, nu da han mistet hatten i faldet viste manden sig
å være stærkt fleinskaldet, skinnende blank og bar. Ragna holdt
på å smelde i en latter, den lille tøsungen hadde ikke bedre vet.
Skipperen reiste sig, satte hatten fast på og rustet sig. Det
næste var at Edevart blev hevet på ryg i buskene og at skip-
peren i sinne kaldte ham en skitunge. Dermed endte det ikke,
Edevart stod på føtterne igjen i samme nu, han var olm i an-
siktet, han slog knytnæverne sammen og hoppet op, skipperen
fnyste: Din skitunge, din skitunge! Så bar det ihop igjen. Ragna
skrek nu for alvor og løp sin vei.
Hvad i alverden — hvad er dette for noget! ropte folk som
kom til. Kjæmperne rullet nu rundt på marken den ene skifte-
vis ovenpå den andre, begge syntes trætte og begge blødde. Folk
skilte dem ad og tok det godmodig og lo: dette var vel bare på
narri, det var rygtak, dragsmål. Se på den Edevart, han gav sig
ikke!
Neivel, Edevart gav sig ikke, han var simpel ungdom og
filler, men han hadde mot. —
Det lidde nu godt på morgningen, med dansen var det slut,
de flittigste dansere var borte, deriblandt skipperne, endog
Skåro, dertil Olga med perlebeltet, Josefine fra Kleiva, Beret.
De kom tilbake fra skogen og stierne enkeltvis, halvt snigende,
underlig opløste par som gik ut tæt omslynget, men undlot å
følges ad tilbake. August hadde pakket sit spil ned i æsken, men
tok det op igjen for å spille en stor mars da skipperne hadde
tat avsked og gik ned til sjøen. August og Edevart skulde ligge
på land inat for å gi plass for de fremmede skippere ombord,
de la sig i Karolus’ låve, men våknet om et par timer da berg-
arbeidet atter skulde begynde. De manglet litt søvn, ellers intet.
Det var andre som manglet mere, manglet både tilfredsstil-
lelse og fred og ro, Ane Maria var ute av humør, hun pintes av
en utrolig skinsyke, hun hadde mas med å få Olga med perle-
beltet ut av hodet. Hvad skulde denne tøs her til dansen, hvem
hadde budsendt hende fra en fjern bygd, og hvad så skipper
Skåro i dette galne frø? Hun hadde nu tjent i to år hos handels-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
