- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
83

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

83

før, han hilste kjendt, og til Edevarts forundring kunde han
næsten intet norsk, men talte nogen rare ord imellem og gjorde
sig forståt ved fakter. Han åpnet hver cigarkasse, viste frem
varerne, luktet til dem, slog kasserne igjen med en skinnende
blank lommekniv og leverte dem. Så fik han pengene. August stak
dem skjødesløst i lommen, nikket og sa: Hoberpomere! — Ja!
blev det svaret. — Kameraterne gik.

Solgte du cigarer! spurte Edevart.

Det var ikke noget, et par kasser, sa August, jeg vilde hjelpe
ham litt.

Næste kveld solgte han et dusin kasser i en kolonialhandel,
Edevart bar dem til stedet, handelen blev gjort i et bakværelse
hvor August slog kasserne op og viste frem sigarerne, bydde
kjøpmanden å lukte og holdt hånden frem efter pengene. Hober-
pomere!

Hvad er det du sier når du går? spurte Edevart.

Håper på mere handel, svarte August. Jeg er russer. Kom nu
fort, vi gjør en vending til i kveld, det er passe mørkt.

Edevart bar et nyt dusin cigarkasser til en liten tobaksfor-
retning hvor en dame stod ved disken. Hun hadde også vin-
flasker stående i hylderne. Damen smilte da de kom og viste
dem straks ind i et sideværelse med sofa, stoler og bord, hun
kunde være i trediveårene, var høi og stor, livlig og med et pent
ansikt. Hun skjenket dem vin, de drak, og August talte rare ord
til hende, men Edevart var taus. Damen kunde ikke betale
sigarerne i kveld, lot det til, og August tilkjendegav med sit
voldsomme guldsmil at det gjorde ikke noget, nitchevo, det
kunde være «til en siden kveld». Før de gik kysset August hende
bak døren og syntes å avtale noget med hende ved å peke på
sit lommeur og tale sit gale sprog.

Hvorfor er du russer? spurte Edevart.

August svarte: Så tror de mere på mig at de gjør en god han-
del — og det gjør de også. Jeg sælger billigere end som de andre
grosserere og har dertil bedre cigarer, overhændig fine cigarer.

Ikke for det, mig koster de ikke stort, jeg har fåt fat i dem av
arbeidere som ruller cigarer i fabrikkerne i Riga, de hadde
naturligvis stjålet dem og solgte dem så for hvad de kunde få.
Heller ikke har jeg betalt told på dem. Det skulde jeg bra!

Hvad har du mig til å bære for?

Det forstår du ikke nei. Men jeg må jo ha en tjener. Når du
kommer til Rusland så ser du ingen som bærer så godt som en
pakke selv. Det har han en tjener til. Og har han mange pakker
så har han to tjenere.

Hvormange cigarkasser kan du ha ialt?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free