- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
101

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

101

Magrete stå i døren. Folkene på Doppen var altså endda ikke
kommet sig på hjemveien. Edevart vilde gå forbi — han var
så tom, så ribbet, intet mere hadde han å tale med Lovise
Magrete om.

Hun kom efter ham og sa: Vi blir over til imorgen, han har
lovet å spille i kveld utover. Jaja det gjør ikke noget, nabo-
konen vår er hos børnene. Hvad var det du sa: at du hadde
noget til mig? Ja men det tør jeg ikke. Du er så altfor snil, men
det tør jeg ikke. Hvad var det du vilde gi mig? Du vil kanske
ikke si mig det, men jeg trodde det var portrættet dit —

Og det vilde du ikke ha?

Jo, men du vet —

Det var ikke portrættet mit, sa Edevart. Jeg har ikke noget
portræt.

Nå. Ja du store verden hvor snil du har været mot mig!

Jeg har været så kjær i dig, hørte han sig selv si.

Hun ristet tungt på hodet og svarte ikke.

Han: Har du aldeles glemt det vi hadde ihop og at du overgav
dig og altsammen, har du glemt det?

Jeg tør næsten ikke stå her længer, hvisket Lovise Magrete
og så sig ræd omkring.

Og mindes du ikke det du sa morgningen efter?

Hvad var det?

At du vilde ha hat mig længer hos dig, sa du.

Hun sukket: Ja men så kom jo han hjem, vet du, så kunde
vi ikke mere. Nei nu må jeg gå.

Jaja, sa Edevart såret, gå du til den manden din!

Hun stusset: Han er ikke så gal som du tror, Edevart. Du
skulde ha svaret ham og snakket med ham, du tok ham ikke på
rette måten.

Edevart med ett likblek og rasende: Jeg gir helvete i å ta
den fyren på rette måten, som du sier! Han kan bare komme!

Nei, nei, nei, Edevart, du skal ta dig ivare for ham, hører du!
Jeg er så ræd! |

Haha, ja jeg vet jo at han bruker kniven —

Å, men da var han fuld, undskyldte hun, og så skal du huske
på at det var for min skyld, hvis du har hørt det. Han mente
ikke å ta liv, og det sa jo han som døde også, han sa at han hadde
ærtet Håkon på sig. Det vidnet han indfor Gud.

Edevart fremdeles forbitret: Jeg gir ikke om å stå her og
prate mere om ham. Jeg bryr mig mere om denne skoen min
end om ham. Og det kan du hilse ham med.

Edevart, nu må du være snil mot mig denne gangen også! bad
Lovise Magrete og la hånden på hans arm. Du får dig nok en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free