Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
208
de stod og stirret. Det er noget rødaktig, det er et dyr, sa
Teodor.
Ezra: Du skal se det er ræven!
Ja, sa Teodor også. Det kan jo være ræven, men —
Vi må gå og se, hvisket Ezra.
Ja det må vi. Hm. Men end om det er han Tykje?
Hvorledes? spurte Ezra og grøsset. Det mener du ikke?
Nei jeg vet ikke, sa Teodor. Men det vet du like så vel som
jeg at han Tykje kan gå omkring i alle lignelser, søkende hvem
han kan opsluke, kan han så ikke være en ræv? Og så forresten
så har jeg hørt om dette før.
Ezra blev usikker: Det er nu mange år siden han Skåro gik
sig ned, og i al den tiden har sjælen hans været salig, hvorfor
skulde så han Tykje komme til ham nu?
Det svarte ikke Teodor på.
Eller hvad mener du? spurte Ezra.
Teodor: Nei hvad jeg mener —! Men det er noget uran-
sakelig med det dyret. Han Skåro var nu ikke den han skulde
være han heller, det skal du ikke vøre å tro. Han syndet mangen
synd i sine dager, det vet jeg om. Det kan godt være han Tykje
som er over ham nu.
Men Ezra var allikevel noget av en vågehals, han fandt sig
en høvelig sten i hver hånd og begyndte å gå nedover.
Går du? spurte Teodor efter ham og fulgte nølende med.
I det samme strøk et dyr bort fra liket, et skimt, en rød ræv
som lå som en strek gjennem luften, Ezra kastet, det kom et
lite pip fra det flyktende dyr, kanske bare av rædsel, men ial-
fald et pip, og det var Ezra en stor tilfredsstillelse å høre det.
De gik hen til liket, en rotten lukt slog op fra det nu, de holdt
om næsen. Teodor var blit modigere, han hadde nu fåt visshet:
det var bare en arg og elendig jordisk ræv, hadde det været selve
han Tykje vilde jo ikke den karen ha flygtet, men istedet ha
svundet ind til ingenting på stedet eller omskapt sig til en maur.
Vil du bare se hvor svinet har grasseret! sa han.
Ræven hadde arbeidet med å rive op trøien på liket for å
komme ind til kroppen, den hadde latt ansiktet urørt, men kloret
og bitt i klærne, ramponert knapper og knaphul, revet en flenge
i en lomme. Å for et ubæst en ræv kan være! De ordnet den
dødes drakt i al hast og dækket ham atter til. De blev enige om
ikke mere å sovne av.
Det var da næsten makeløst av mig at jeg våknet før nogen
større skade skedde, sa Teodor og tilvendte sig alene æren for
å ha reddet liket. —
Om morgningen kom nogen av folkene igjen, andre ikke,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>