- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
217

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

- r———

217

av materialer til låven ovenpå, og uten at også denne låve var
reist blev det ikke tak over fjøset. Å det hele var en floke!

Han gik en kveld til gamle Martinus halskar som var en en-
foldig og vis mand og hadde levet hele sit lange liv uten middel
og rikdom, ja til ham gik Ezra og sa mismodig at nu kom han
ikke videre på nybygget for iår, nu måtte det utstå. — Jaja.
svarte Martinus, du er nu også kommet langt på kort tid. — Det
er ikke så kort tid, det er nu over to år siden jeg fik utmarken
og begyndte å arbeide der. — Men du er jo ikke ældre karn.
Jeg mindes da du entret tilveirs på jakten og lå på maste-
knappen, det er jo næsten ingen tid siden. Og nu er du voksen
mand og har stue og jord og altihop. Skulde det regnes for lite?
— Det er nu så, sa Ezra spakfærdig, at jeg kunde ha bygget en
god stund før Lofoten dersom jeg hadde materialerne. — Mar-
tinus tænkte på det: Nu skal du for som først takke Gud for
helsen, siden blir det nok en råd. Da jeg mistet kua mi fik jeg en
god hud av den, og nu i vår fik jeg ny ku. Jeg har ikke betalt
alt på den, det har jeg ikke, men gir Gud helsen så betaler
jeg resten efter Lofoten. Men han Edevart var en god mand
som kaverte for mig, vi er tre her i huset som velsigner ham
for det —

Javel, prat og prat igjen, alt det vismanden sa kunde Ezra ha
sagt sig selv. Men det gjorde han ikke, han hadde ungt blod,
det hastet med ham. En årle morgen såes han på trav ut fra
sit menneskehus og ind gjennem skogene, han blev længe borte,
og da han kom tilbake drev hans ansikt av sved. Han hadde
været hos handelsmand Gabrielsen og hadde løpet frem og til-
bake, han hadde ungt blod, det hastet med ham. Jo handels-
mand Gabrielsen var jo fallit og hans sted skulde sælges eller
nedlægges, det stod mange gode uthusbygninger på det og Ezra
vilde kjøpe en av disse bygninger, rive den og føre den hjem
sjøveien til fjøs og låve på nybygget. Det var ideen. Men var det
ikke så at Ezra undlot å overveie? Ho, han overveiet, han trængte
igjennem al prat og grubliserte tingen ut, sandelig, efter en
søvnløs nat med påhit og planer sprang han op i den årle mor-
gen og handlet.

Handelsmand Gabrielsen kunde ikke sælge nogen bygning for
boet, forresten var han rasende over at det kom nogen og så på
hans bygninger. Gå til lensmanden og snak med ham, sa han,
så blir. du nok kastet ut! Det er makeløst, en poldværing kommer
og ser på mine hus!

Hos lensmanden fik Ezra det svar at han vilde ikke sælge
væk huser fra stedet, men avhænde hele stedet under ett.

Hvem Dokker tror som kjøper det? spurte Ezra.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0219.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free