- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
226

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

226

dette for å tækkes ham, hun kjendte til hans ophold hos Lovise
Magrete og hans slagsmål med Håkon, hun visste sikkert også
hvor ækteparret hadde fåt reisepenger fra. Han måtte verge sig
og sa derfor likegyldig: Jeg er netop nu på tur til Doppen, jeg
var tilfreds Håkon eller konen hans kom og løste ind gården
sin.

Ja det er jo sandt, du kjendte dem godt! husket bødkerkonen
pludselig. Hvad er det jeg sitter og glemmer! Nå, du vil sælge?

Ja dersom høvet er. Jeg har nu slåt mig til derhjemme, jeg
handler.

Nei jaså, du emner dig til Doppen?

For å se på det ja, for å gjøre litt istand på stedet, ialfald er
der vel vindusruter ute, jeg har ikke været der på flere år.

På kramboden.

Edevart hadde hat litt vanskelig for å komme mellem husene
på gården uten å bli set, han hadde ikke længer noget ønske
om å støte på jomfru Ellingsen og bli opholdt av hende, ikke
engang sin gamle rumkamerat bakeren brydde han sig om å
træffe straks. Kramboden var heller ikke tryg, han kunde møte
gamle Knoff og kanske igjen bli indbydd til å bo på gården,
hvad han atter måtte avslå. Edevart var optat, noget viktig
forestod; han skulde gjøre i orden inde og ute på Doppen og
trængte flere ting fra kramboden, kjøkkensaker, stoler, seng-
klær, han hadde kanske ikke penger nok.

Han spurte efter Romeo. Han var ikke tilstede. Førstesvend
Lorensen hilste venskapelig på Edevart og talte villig med ham.
Der stod nu denne førstesvend, han hadde strøket av landet for
flere år siden og prøvet godt og ondt i det fremmede, men han
syntes ikke å ha prøvet nok. Om han ikke var tilfreds med å
være hjemme igjen? Åjo, svarte han, åjo han hadde ikke imot
det netop. Han hadde nu heller ikke hat noget imot å være der
han var, Amerika er et storslåt land! — Hvorfor kom han da
igjen? — Hja, mennesket vil fare. Hvorfor kom Edevart hit?
— Jo, Edevart hadde et lite sted her som han vilde se til. —
Men Edevart hadde vel også et sted nordpå, derhjemme? spurte
Lorensen.

Å førstesvend Lorensen blev aldeles ikke svar skyldig. Han
var kommet tilbake for å prøve også den ting å komme til-
bake, men han var ikke sikker på at han ikke for ut igjen. Det
å komme hjem igjen svarte ikke længer til det han hadde tænkt
sig. Det gik flere som ham. Se nu Anders Våde, kjender du ham?
Neivel, men det er en som heter Anders Våde. En holden kar,
farn gammel og vil av med gården, seks kjyr og hest, litt tøm-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free