- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
244

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

244

fang ved til mama! sier hun til Håbjørg. Og da barnet var ute
av døren fortsatte hun: Manden min — ja han reiste jo og kom
vel ut for noget, vi vet ikke, men borte blev han.

Tonen fremdeles let, den var uten medynk og uten barm-
hjertighet nu, ulik tonen i gamle dager da hun vernet manden i
tykt og tyndt.

Jeg har hørt at du er skilt fra ham, sier Edevart.

Javisst er jeg skilt fra ham. For det var jo ikke nogen mening
i det længer. Og det var ingen som ikke syntes at jeg skulde
gjøre det. Synes du det var galt?

Nei jeg —!

Du høres ut for begge deler.

Gud velsigne dig, hvad er det du prater! For dersom at du
ikke var skilt fra ham hvorledes skulde vi da bære os åt! Det
er jo du og jeg som skal være på Doppen. Ja er det ikke så?

Lille Håbjørg kom ind med veden og blev bedt om å gå ind i
stuen og dække på.

Lovise Magrete tænkte længe og sa: På Doppen, sier du. Men
her kan vi jo ikke være hele tiden, ikke på denne måten, mener
jeg. Folk vil begynde å snakke om det.

Ja hvad vil du da? spurte Edevart.

Hvad vil du selv? svarte hun.

Jeg vil at vi skal gifte os. Det er ikke mere med det.

Ja, sa hun sakte. Det er nu så sin sak: jeg her og børnene i
Amerika. Du vil ikke med over?

Jeg? næsten ropte han. Det må jeg si var det siste jeg vilde
tænke på, men.

Ja der ser du! sa hun.

Hvad ser jeg? Jeg forstår ikke —

Jeg sa det bare.

Vil du helst over igjen?

Jeg vet ikke, svarte hun. Stundom kanske. Men jeg skulde også
gjerne være i en by i Norge eller hvor du vilde.

Nå, i en by? Edevart gav uttryk for en tanke han hadde nu
og da: End om du blev med mig nordover til mit hjem, kunde
du tænke dig det?

Nei, ånei. Hjem til dig?

Du vilde ikke komme bort der!

Nei, men. Og hvad skulde jeg der! Hvorledes har du det
hjemme?

Det er der jeg har mit levebrød. Jeg har handel.

Ja, men jeg mener om husrum, har du et hus?

Nu blev Edevart næsten ræd for sit eget forslag: å komme
hjem til Polden med hende og barnet var riktig ugjørlig. For

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free