- Project Runeberg -  Samlede verker / 11. August (6. utg.) /
100

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

100

guldfletter på luen og ærmene, guldstjerner på frakkeopslagene,

guldkjæde over maven, guldpen, guldblyant, guld cigaretetui,

guldur, guldringer, guld, guld. Men kapellanen, denne Tveito,

en heimføding som sat og tygget på en flis og snakket fint og
visste ingenting, fandtes det noget værre —?

Klokkeren smilte bare og kremtet for å komme til, August
måtte avstå fra å gjennemlyse lensmanden. Klokker Johnsen
kunde som sagt ikke indestå for noget, men der var nu smeden.
Det var for et par år siden flyttet ind en smedfamilje på Indre-
bygden, smed Eide Nikolaisen med kone og mange små børn. De
kom fra Stokmarknes og var meget fattige, hadde endog hat
understøttelse fra sin hjemkommune hele tiden. August burde
spørre der. Smeden selv hadde ikke ord for å være nogen bra
kar, han hadde visst også været litt i hænderne på politiet, og
konen var blit slitt og træt, men børnene kunde jo være bra for
det.

Ja blås i forældrene! mente August også, det kan bli guver-
nører og præsidenter av slike børn, det har jeg set nok av ute i
verden. Kongen av Bakindien hadde ikke flere stivetskjorter
end dem jeg lånte ham den første gangen han skulde danse i
paladset. Men hvad gjør slikt!

Her blev også klokkerens ansikt tomt, han så litt skræmt på
August og sa for å avslutte: Jaja, det var altså å prøve hos
smeden.

Og denne gang lyktes virkelig August å komme et langt
skridt fremover, han fik et slags løfte på to av smedens børn,
forresten to gutter i fem og seks års alderen, den ene litt ældre
end den andre, begge storøide og magre, den riktige sorten. De
var begge i største laget og var vanflidd og kanske også rene,
røverunger, men de høvde ikke så rent dårlig til formålet,
blandt andet hadde de blå øine og gode grove lemmer, Ane
Maria vilde sikkert like dem.

August kunde bare gjøre en foreløpig avtale indtil foster-
moren selv kom og avgjorde saken, og hun vilde komme om så
var imorgen. Smeden hadde ikke mange indvendinger, han så
nærmest tilfreds ut, men det blev endel tvilrådighet å overvinde
hos morn som gråt og fik også de små til å se skræmte ut. Pok-
ker om ikke dette var uhyggelig, den uvørne sjøgut blev selv
tosket og rørt, det var et svinearbeide å sætte ham ut på og han
var en komling som hadde påtat sig det. Se her, sa han og
leverte morn nogen sedler, ta og kjøp noget til dokker allesam-
men! Nå, så later vi det bli med det. Dokker gjør ikke å gruve,
det er gode folk som vil ha smågutterne dokkers.

Morn stridgråt, kanske syntes det hende som hun hadde fåt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:18 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-11/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free