- Project Runeberg -  Samlede verker / 11. August (6. utg.) /
131

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

131

En sindig røst endte sammenstøtet: Korsom er så er det nu
forsent å snakke om byen og akrene.

Heri var Joakim enig og han sa tilslut: Det er endda potet på
Nordbygden!

Nå, så strømmet menneskene til Nordbygden, de kjøpte potet
for sine siste skillinger og de tigget skamløst, ja det var ikke
frit for at de stjal. Å, men det var bare fra hånd til mund og var
ikke mat uken ut. Men poldværingerne hadde fåt et dårlig rykte
på sig i Nordbygden, for det var blit borte en sau fra ett fjøs
og en gjeit fra et andet.

Da gjorde Ezra noget rart, Ezra på nybygget, jordtrællen og
kaksen, han kom kjørende med et las korn til Polden by og læs-
set av hos Karolus og Ane Maria. Det var om kvelden og godt
mørkt, så det foregik i stilhet, selv var han også ordknap og like-
frem grinet. Ane Maria slog hænderne ihop og spurte hvad han
fandt på — hvad i himlens navn det skulde betyde — og hvad
i alverdens riker og lande —

Det er til byen din, sa Ezra, og han talte uten søthet. Hvor
skal jeg tømme det?

I kokestuen, kjære velsigne dig!

Karolus kom til og var likeså overvældet: Du er da den du er,
Ezra, det har jeg sagt på din bak og det sier jeg dig op i øinene!
Hvorledes er det, Ane Maria, vi er da ikke fattigfolk, vi har kaffe
til han Ezra?

Ja dersom at han vil tækkes!

Visst så, Ezra, lat hesten stå og kom ind!

Hellest tak, jeg har ikke stunder, sa Ezra og tømte sækkene
i kokestuen.

Han kjørte bort og kom tilbake med et nyt las. Hvad slag,
du gjør dig selv ilde, sa de, du har kone og børn, er det ikke så?
Del ut! sa Ezra og kjørte efter et tredje las — del ut! Et fjerde
las var sækker med potet — del ut! Et femte, et sjette, et syv-
ende, ottende, niende — potet, del ut!

Manden var vel blit gal. Underlig at ikke Hosea, konen hans,
og alle børnene kom gråtende og vridde hænderne over det
sørgelige tilfælde, men nei de kom ikke, derimot strømmet nu
folk fra grænden til og var henrykte over Ezras galskap og
hjalp til med å bære ind sækkene og tømme dem i kokestuen. Å
de blev så tjenstvillige, de satte op en skillevæg mellem kornet
og poteten og fulgte med Ezra efter nye las, de vilde se om det
fandtes liv på nybygget eller om den gale kanske hadde dræpt
hele familjen. De kom skamfulde tilbake: både Hosea og børn-
ene hadde selv hjulpet til med å fylde sækkene. Hele familjen
var vel blit gal!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:52 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-11/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free