- Project Runeberg -  Samlede verker / 11. August (6. utg.) /
204

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204

ham, en makt som på en eller anden måte hadde fåt nys om
hans arbeide i den desperate negations tjeneste. Han reiste en
by som det ikke var føde til og en fabrik uten maskineri. Hadde
han ikke hat den bedste vilje? Jo men denne utsending for me-
kanik og industri arbeidet ufruktbart. Allerede hans første
skridt på Poldens jord var merket av sterilitet, en sykdom på
kjønnet: han holdt sit indtog med en skjøitelast gold mat, død
mat, hermetik. |

Forstod han det nu? Sikkert ikke. Han var bare ufortjent
ilde medfaret.

Javel! sa han pludselig og nikket. Mørk var han, ond var han,
fuld av eiter. Javel, dokker vil allesammen tyne mig!

Pauline likefrem mistet sin holdning, hans ord og røst gjorde
hende opmerksom, han viste sig som en anden end før. Hun
vendte sig fra ham, stod og så opover tøirullerne i sine hylder og
sa: Jeg har nu ikke ment å tyne dig.

August: Jo du har været værst.

Si ikke det, jeg har villet dig vel. Jeg har bedt dig bruke for-
stand og arbeide ørlite mere for dig selv. Du kunde ha sparet
op litt og lagt tilside.

Jeg samler ikke skillinger i hoselæggene!

Har du betalt doktoren?

August stusset: Nei.

Han var her to ganger da du lå for døden og du fik meget
medicin av ham.

Jeg lot ham få en aktie i fabriken til halv pris.

Smilte Pauline så blev han det ialfald ikke var. Se nu, sa hun,
at du ikke så godt som har ordet at du skylder ørlite her for
kost og tæring i al denne tid.

Han rettet sig iveiret og dukket sig øieblikkelig igjen, den
løse fugl sank sammen av skam. Det var i grunden sandt som
hun sa, og han kunde ikke komme væk fra det. Han hadde bod
i så mangt et logihus i verden til han blev kastet ut, og han
hadde aldrig tænkt på at det kunde være anderledes. Her var
det en anden sak. Vent til jeg får vekslet! fik han sagt.

Ikke for å kræve dig, vedblev hun fuld av ret og skjel, men
det er nu ikke så tåpent å gjemme nogen skillinger i hoselæg-
gene! Han Joakim har ikke sagt noget, han er ikke således, og
du skal heller ikke nævne det til ham. Men som nu han store-
bror så betalte han altid like til du fik lånt ifra ham pengene
hans, endda han eier altsammens før her i huset.

Den løse fugl, han tænkte mindst av alt på sin egen ret. Det
faldt ham ikke ind å påpeke at det var han og ingen anden
som hadde oprettet poståpneri i Polden og skaffet Pauline

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:18 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-11/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free